Ottars reise:
I 1880 dro Ottar kong Alfreds hoff på besøk til England. Han lot han fortelle om den veldig lange sjøreisen hans fra nord. Ottars beretning er den første kilden vi har til en nordmann som markerte tilhørighet til et folk og et geografisk område. Ottar levde i Vikingtiden, da de sjøreisene fra Norge, Danmark og Sverige seilte mot sør, øst, vest og grunnla nye samfunn. Vikingen var også dyktige skipsbyggere og handelsfolk.
Erobringen av Island:
I 860 årene kom de norske vikingene til Island. Nordmennene hadde aldri sett vulkaner eller så store landområdet som var ufruktbare og lå under lava, aske og stein. I Norge skar fjordene seg inn i landet, og i havet var det store mengder sel og fisk. Det islandske landskapet var både likt og ulikt det nordmennene kjente fra Vestlandet. Mellom 15000 og 20000 nordmenn slo seg ned på Island i tiårene etter år 860. I den perioden var det tette bånd mellom Norge og Island. De hadde felles litteratur, språk og religion. Vi regnet det som et felles kulturområde. Hele denne tiden kaller vi norrøn tid.
Verdiene og idealer i Vikingtiden.
Det islandske samfunnet var et ættesamfunn. Ei ætt var en slekt som var knyttet til en eller flere gårder. Dersom det var to personer som var fra forskjellige ætter, kom da i alvorlig konflikt med hverandre. Det førte ofte til blodige strider. Om det ble en person drept, måtte det hevdes ved blodhevn. Slik kunne konflikten mellom ættene vare i flere generasjoner. I mens i vår moderne tid kan det virke både brutalt
og skremmende. Om man døde en ærefull død i strid, ville minne av personen leve videre.
Folk begynte å løse konfliktene mer på en fredelig måte, ved å legge sakene frem på lokale ting.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar